Forskerne har analysert data fra et utvalg på nesten 28 000 kvinner som har deltatt i Den norske mor- og barnundersøkelsen. Under svangerskapet og seks måneder etter fødselen fylte kvinnene ut spørreskjema. Nå foreligger resultatene om hvor mange som ammer og faktorer som kan påvirke ammingen.
 

En av sju fullammer

Norske helsemyndigheter anbefaler at barna blir fullammet fram til seks måneders alder, men det er bare 15 prosent eller snaut en av sju mødre som fullammer så lenge, viser den nye studien. Blant de som deltok i undersøkelsen var det 85 prosent som ammet barnet ved seks måneders alder - 15 prosent hadde fullammet barnet hele tiden og 70 prosent hadde gitt ekstra næring i tillegg. De øvrige 15 prosent hadde helt sluttet å amme.
 

Bekymringer påvirker

Negative følelser og personlighet hadde klar betydning for ammingen. Dersom kvinnen bekymret seg mye og hadde liten tillit til egen ammeevne, ammet hun mindre og kortere enn kvinner som ikke hadde slike personlighetstrekk. Forskerne målte dette ut fra svar på spørsmål om negative følelser, slik som engstelse, selvtillit, depressive og tungsindige tanker. Høy skåre for engstelse ga 30 prosent økt sjanse for at kvinnen sluttet å amme før seks måneder eller for at hun supplerte morsmelken med grøt og morsmelktillegg.

- Det kan være at disse kvinnene lettere bekymrer seg for at barnet ikke går nok opp i vekt. Derfor dropper de ammingen helt, eller de velger å gi barnet tillegg, sier .

Under svangerskapet målte også forskerne hvordan kvinnene opplevde sin evne til mestring. Blant de kvinnene som opplevde at de hadde høy mestringsevne, var det flere som fullammet seks måneder etter fødselen enn blant de som opplevde at de hadde lavere mestringsevne.

I tillegg til personlighet kunne forskerne bekrefte det som er vist i andre undersøkelser - at mors røykevaner har betydning for amming. Blant kvinnene som røykte, var det nesten 30 prosent som ikke ammet ved seks måneder og fem prosent som fullammet.

Også blant kvinner som hadde tatt keisersnitt eller var førstegangsfødende, var det flere som hadde avsluttet ammingen tidlig eller som supplerte med morsmelktillegg.
 

 
Blir lettere stresset

Tidligere forskning har også vist at personer med mye negativ affektivitet lettere blir stresset og lettere bekymrer seg for helsa. Engstelige kvinner kan oppleve ”kravet” om fullamming mer stressende enn andre. Det kan føre til at de trekker seg fra hele ammingen. Økt stressnivå kan dessuten i seg selv hemme de biologiske mekanismene som styrer melkeproduksjonen og utdrivingsrefleksen i brystet.

- Når kvinnene med mer negativ affektivitet opplever at ammingen er vanskelig å få til, vil de ha en større tendens enn andre til å trekke seg unna hele ammesituasjonen, sier Ystrøm.
 

Bør få annen type ammeveiledning

- Hva kan helsepersonell gjøre for de disse kvinnene?

- Helsepersonell bør være særlig oppmerksomme når de møter gravide som er ekstra engstelige, og som har mye depressive tanker. Det trenger ikke nødvendigvis være vanskelig å oppdage slike trekk. Disse kvinnene kan trenge en annen form for ammeveiledning enn andre. Veiledningen bør ta for seg bekymringene rundt det å amme i stedet for å konsentrere seg om ren helseinformasjon. En dialog med helsesøster kan hjelpe dem til å få et bevisst forhold til de engstelige følelsene, sier Ystrøm.

Kvinnene som deltok i studien var gjennomsnittlig 29,8 år gamle da de fødte. Nesten halvparten, 46 prosent, var førstegangsfødende. Nesten fem prosent fødte for tidlig, 13 prosent tok keisersnitt og 11 prosent røykte etter at de hadde født.
 

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Pediatrics. 

Hentet fra Folkehelseinstituttet