Målet med studien var å se på den mulige sammenhengen mellom det å bli født med keisersnitt og senere utvikling av astma.
Oppsummert viser resultatene fra studien:
- Sammenlignet med barn som ble født på vanlig måte (spontant vaginalt), hadde barn født med keisersnitt rundt 50 % økt risiko for å utvikle astma.
- Barn som kom til verden vaginalt, men med hjelp av vakuum eller tang, hadde en 20 % økt risiko for astma.
- For barn født mellom 1988 og 1998 var planlagt keisersnitt forbundet med en omtrent 40 % økt risiko for astma mens hastekeisersnitt med en 60 % økt risiko.
|
Hvorfor gir keisersnitt astmarisiko?
– Vi fant en moderat sammenheng mellom fødsel med keisersnitt og astma i barneårene, sier lege og stipendiat Mette Christophersen Tollånes, tilknyttet Nasjonalt folkehelseinstitutt og Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitet i Bergen.
Hun er førsteforfatter av artikkelen ”Keisersnitt og risiko for utvikling av alvorlig astma i barneårene. En populasjonsbasert kohort studie.” som er publisert i Journal of Pediatrics, se lenke nederst på siden.
Tollånes forteller at det er to hovedteorier om hvorfor et keisersnitt skulle kunne gi astma.
– Den første går på at barna som fødes med keisersnitt ikke utsettes for morens bakterieflora under fødsel, og at dette er negativt for utviklingen av immunsystemet. Den andre har sammenheng med at barn født med keisersnitt får mer pusteproblemer etter fødsel, fordi de er mindre utsatt for stress og sammenklemming av brystkassen, siden disse mekanismene bidrar til å tømme lungene for fostervann. Kanskje kan dette påvirke lungefunksjonen i negativ retning også på lang sikt. At hastekeisersnitt tilsynelatende ser ut til å gi en ytterligere økt astmarisiko i forhold til planlagte keisersnitt, kan ikke forklares ut fra noen av disse teoriene. Det er mulig at bakenforliggende årsaker disponerer både for behov for keisersnitt og utvikling av astma, sier Tollånes.
Informasjon fra 1,7 millioner fødsler
Studien tok utgangspunkt i over 1,7 millioner fødsler rapportert til Medisinsk fødselsregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i perioden 1967-1998. Flerlinger og barn med medfødte misdannelser var ekskludert. Barna ble fulgt til de var fylt 18 år eller ut 2002.
Studien sammenlignet hvor store andeler av barna som mottok grunn- og/eller hjelpestønad for astma fra Rikstrygdeverket etter henholdsvis spontan vaginal fødsel, instrumentell vaginal fødsel (tang eller vakuum), og keisersnitt (planlagte keisersnitt og hastekeisersnitt separat fra og med 1988). 4 av 1 000 barn mottok stønad for astma.
Referanse:
Tollånes MC, Moster D, Daltveit AK, Irgens LM. Keisersnitt og risiko for utvikling av alvorlig astma i barneårene. En populasjonsbasert kohort studie. Journal of Pediatrics. Epub 21.mars 2008
