Vi har nettop kommet hjem fra 2 ukers ferie, der jeg har vært hos min søster og på hytta. Da jeg kom hjem fra min søster så tok jeg en graviditetstest som ble POSITIV. Vi ble selvfølgelig kjempeglade der jeg tok en telefon til mamma og fortalte nyheten. Deretter tok vi veien til hytta der det egentlig startet. Jeg kjente ett eller annet da jeg var hos min søster, men jeg regnet med at det gikk fort over. Forrige mandag begynte jeg å få skikkelig vondt i magen, nesten som luftsmerter og de var skikkelig vonde. Jeg la meg neppå imellom for å hvile, og tirsdag ble verre der jeg nesten ikke fikk til å gå da det var på det verste.
Jeg måtte til legevakta i Åfjord for å sjekke hva det var for jeg var redd det var ett eller annet galt med den lille spiren i magen. Jeg ble undersøkt og legen fant ikke noe så han skrev en henvisning til sykehuset i byen der vi måtte ta 2 timers biltur med en gang. Jeg ble undersøkt og de kunne ikke si helt 100 % sikkert hva det kunne være. De så at det var noe, men om det var utenfor livmoren eller ikke kunne de ikke si. Jeg måtte komme tilbake om 3 dager for å ta blodprøve og en ny ultralyd. Fredag kom å smertene hadde ikke forsvunnet helt enda. Jeg var å tok en blodprøve og måtte komme tilbake om 3-4 timers tid for at resultatene på prøvene skulle være ferdig. Jeg tok en hcg prøve for å se hvordan den var. Jeg kom inn der fikk jeg meg nesten en på tryne følte jeg. Jeg og mamma ble helt sjokkert der vi satt for vi hadde selv funnet ut at det var luftsmerter jeg hadde så jeg regnet med at alt skulle være iorden. Men nei da så feil går det an å ta. Før ultralyden ble tatt og sånn så sa de at uansett så kom det til å gå galt. Enten om det var utenfor eller i livmoren. Men som de symptomene jeg beskrev så antydet de at det var utenfor livmoren. Jeg ble livredd og så sjokkert at da han fortalte meg det så begynte jeg å se rommet gå rundt og ble utrolig kvalm. Legen spurte meg om jeg har vært noe kvalm og da sa jeg at jeg ble det nå etter det du forteller meg. Jeg hadde så store forventninger om at dette skulle gå bra siden det jeg og mamma hadde funnet ut så forteller du meg dette. Han fortalte meg det på en sånn grusom måte at jeg har ikke vært borti maken. Det var helt forferdelig, håper ikke å komme borti noe som dette senere for det unner jeg ingen å få en slik beskjed slengt rett i tryne. De har kunnet prøvd i hvertfall å sagt det på en litt finere og penere måte enn dette, men slike er legeverden i Norge.
Vel etterhvert så ble det tatt ultralyd og der viste det heller ikke som forventet. Det ble med en 3 lege også for å se om hva han syns osv. Det de fant ut var at det ikke var utenfor livmoren, vet ikke hva jeg skal kalle det men sekken embryoet ligger inn (fostersekken) var bare svart og de kunne ikke se noe embryo. Tydeligvis så har det ikke utviklet seg og vokst som det har skullet. For hcg prøvene var ikke så høye som de ville ha dem, så det var derfor de sa at uansett så kom det til å gå galt. Det hjalp ikke noenting hva jeg gjorde. Jeg ble satt opp til en time en uke etterpå, altså nå fredag på en ny blodprøve og ultralyd. Jeg sa til dem at de får ikke røre meg uten at de vet mere og vi venter en ukes tid for jeg har ikke hatt antydninger til blødninger eller noe. Bare de kraftige luftsmertene.
Vel, tirsdag kom da vi skulle hjem fra ferie. Våknet og jeg skulle gå på toalettet for å bimmelim. Der hadde blødningene startet. Jeg måtte skifte truse og bukse. Jeg fortalte det til min kjære og svigers om hva som hadde skjedd. Vi pakket og ordnet oss til å dra hjem. Og det gledet vi oss til. Få dusjet og vasket klær og komme til normale omgivelser igjen. Jeg var så lei av å dra inn og ut av byen og sykehuset. Føler at dette ikke har vært noe ferie i det hele tatt. Da vi kom på bussen hjemover så ringte telefonene og det var legen som undersøkt meg som ringte. Han ville spørre kossen det gikk med meg? Jeg sa det som det var at jeg hadde begynt å få blødninger. Han spurte også om jeg hadde de samme smertene som jeg hadde tidligere, men da sa jeg at jeg hadde skikkelig menssmerter som gikk over hele magen og da skjønte han det med en gang. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake på fredag på den oppsatte timen, sikkert for å se om det er igjen noe i livmoren og om det trengs utskrapning. Det håper jeg ikke det er. Det er det siste jeg trenger nå. Vel vi kom nå oss hjem som var skikkelig deilig, pakket ut og fikk vasket 2 maskiner klær før vi tok kveld. Våknet idag med at jeg blødde litt mere og mere smerter i magen. Det var skikkelig vondt. Det begynte å komme skikkelig med blodklumper, mange og en av dem trur jeg spiren kom ut gitt. Jeg har holdt på som vanlig, men har vært litt småsvimmel, vondt i magen og uvel rett og slett. Jeg har klart meg egentlig bra psykisk, men fysiks som har vært værst selvfølgelig.
Så atter en gang så ble dette en spontant abort og dette var min 4 gang jeg aborterer. Jeg er så utrolig glad og takknemlig for at jeg har Nicholay i mitt og Jørn sitt liv. Har ikke han vært her så trur jeg har.....???? Som jeg har sagt til alle mine kjære rundt meg at jeg vet ikke om jeg orket dette lengre, så det kan hende at det blir bare Nicholay og det ikke blir søsken på han. Jeg er DRITLEI av å miste så mange ganger og at alt skal gå galt hver gang jeg blir gravid. Går det slik flere ganger kommer jeg ikke til å takle det. Det er ikke bra for kroppen å holde på slik over lengre tid, man blir jo helt ødelagt av dette. Jeg unner absolutt INGEN i hele verden det å miste et barn uansett hva som er bakgrunnen for det.
Vel jeg ville no bare fortelle min triste historie og dele den med dere her på nm. Det er så godt å få pratet ut om det, det blir så mye bedre etterpå. Jeg vil ønske alle sammen en fin ferie de som er på ferie, de som skal eller bare de som skal være hjemme videre. Så snakkes vi vel senere eller ved et hyggeliger forum eller en diskusjon.
Sv: Vår ferie ble ikke som forventet (litt langt...)
Uff dette var en trist historie, får frysninger nedover ryggen når jeg hører hvordan enkelte leger prater til folk. Trist at du har mistet så mangen barn. Krysser fingrene for at det går bra neste gang. Stor klem til deg og familien din.
Sv: Vår ferie ble ikke som forventet (litt langt...)
Nei og nei!!!
Jeg sitter med frysninger på armene og tårer på kinnene...Får så vondt av deg!
Ord blir så fattige. Ihvertfall kan ikke jeg noen som kan plastre litt på såret ditt. Jeg er svært glad for at dere har gutten dere jeg også. Ta godt vare på deg selv og på de du har rundt deg som er glade i deg.
Du er sterk!
Mange gode tanker og fra meg.
__________________ fra amor og jentene født 28.08.02
Sv: Vår ferie ble ikke som forventet (litt langt...)
Huff, så trist! Jeg blir kjempelei meg på dine vegne over at du må oppleve helsenorge på denne måten. Dessverre har jeg akkurat de samme opplevelsens selv. Jeg har mistet 5 ganger og opplevd de samme kalde kommentarene som får en til å føle seg som en på et langt samlebånd. Til og med da jeg var gravid med Eirik og var på tidlig ul fikk jeg beskjed om at det sikkert ikke var liv laga for hjertet slo så sakte. Saken var vel at det antakelig var dag 1 som hjertet slo, og det ikke hadde kommet ordentlig i gang. De andre gangene da jeg har mistet har jeg blitt nektet ul. Jeg ville selvsagt vite om det var utenfor livmora eller ikke, og om alt var kommet ut, men det var visst ingen vits i..
Jeg skal verken si det ene eller det andre, men de eneste gangene jeg har klart å beholde har jeg fått progesteron tilskudd. Jeg vet ikke om det er det som har gjort utslaget, men skulle vi bli gravide med nr. 3 blir det Progesteron igjen - uten tvil.
i september
Stor klem til deg og familien din.
fra amor og jentene født 28.08.02 
Pica og Mr. T (feb. 02) 
termin 10. oktober 
De andre gangene da jeg har mistet har jeg blitt nektet ul. Jeg ville selvsagt vite om det var utenfor livmora eller ikke, og om alt var kommet ut, men det var visst ingen vits i..
Linjærmodus
