Ja da har jeg endelig litt tid til å sette meg ned her å avlevere dere en rapport fra hvordan jeg opplevde min egen fødsel
18 November 2004 har blitt til en svært spesiell dag, en dag jeg kommer til å huske for evig og alltid. Dagen da jeg fikk min kjære lille datter, samme dag som den første snøen dalte ned og la seg som et fint hvitt teppe på bakken.
Ja en uforglemmelig dag.
Det hele begynte med at jeg låg i sengen og drømte mine søteste drømmer, ante fred å ingen fare.
Hadde ikke noe tegn på at noe var i gang da jeg la meg og jeg hadde jo vært i veldig fin form de siste dagene, et par netter i forvegen hadde jeg jo til og med vært på jobb.
Hadde noen doturer i løpet av natten/morgenkvisten som vanlig men ikke noe unormalt.
Plutselig blir jeg revet ut av drømmen ved at jeg kjenner at det renner noen mellom beina min, å det første jeg tenker er; "herregud nå pisser jeg på meg, jeg skulle ha vært flinkere til å knipe".
Så får jeg slengt meg på gulvet og lander i et brak, summer meg litt og ser på sengen og kjenner det enda renner mellom beina mine. Innser da at det var nok vannet som gikk og at det heldigvis ikke var jeg som pisset på meg
Roper på Asbjørn og sier vannet gikk, han svarer "NÅ!?" å så snur han seg, gikk heldigvis ikke så lenge før han koblet hva jeg virkelig hadde sagt.
Ringte til mor som var oppe og sa vannet gikk, å hun lurte da på om jeg var sikker. Sa hun fikk komme ned å se selv og da hun kom ned var ikke hun heller i tvil.
Fikk henne til å ringe sykehuset mens jeg selv og Asbjørn kledde på oss, var en tur innom her å informerte dere om tingenes tilstand og fikk med meg et par lykkeønskninger på vegen. Tusen takk jenter
Reiste så til sykehuset, hadde ingen riier eller tegn på at ting nå skulle skje så jeg tenkte at dette kom til å ta lang tid, om ikke dager så hvertfall mange timer.
Hadde tatt på meg et bind som de sa jeg skulle, men det holdt ikke. Mens jeg gikk på sykehuset mot føden rant vannet nedover foten på meg og oppi skoen, hadde det vært litt lengre opp til føden en hva det var så hadde jeg helt sikkert hatt en våt stripe etter meg.
PÅ føden var det travelt, utrolig travelt. Ble sittendes å vente litt, sendte noen mlder og sånn. Fikk til slutt kommet inn på et mottaksrom, ble innskrevet sykehuset 12.20. La meg så på en benk der de skulle ta ctg.
Hadde til nå vært ingen riie aktivitet, kansje noen kynnere men ikke verre.
Mens jeg låg med ctg, kjente jeg noen kynnere men kjendte og at de var uregelmessige og reknet ikke med de gjorde noe nytte.
Å etter å ha låget med ctg en hel stund kom jordmor for å sjekke, hun var innstilt på å sende meg hjem og skrev på sine papir; "pasient virker ikke smertepåvirket" , hun trodde ikke det var noe på gang.
Sjekket så åpning og konstanterte til alle sin overraskelse, 5cm tøyelig åpning.
Wow tenkte meg, 5cm åpning uten en eneste smerte, var det virkelig mulig?
Nå var det hvertfall ikke snakk om noe hjemsendelse og jeg fikk tilbud om klyster, takket ja til dette.
Det skulle vise seg at dette sette "litt" fart på sakene å etter å ha fått gjort mitt begynte jeg å kjenne rier. De satt i korsryggen å gjorde vondt. Ja jeg følte at når rieene kom så blei ryggen presset tilbake i et stort ubehag å på rienes topp tenkte jeg for meg selv, sånne smerter i hele dag, jeg tror nok ikke jeg er så tøff som jeg vill ha det til må nok ha epidural like vell jeg.
For meg og Asbjørn og mor spøkte jo med hvor lang tid det ville ta, spørsmålet var jo om hun kom før eller etter midtnatt. Jeg var jo så innstilt på hele dagen i smerte. Asbjørn hadde jo nettop ringt jobben og sagt han ikke kom til natten.
Riene kom med jevne mellomrom nå og siden jeg begynte å kjenne de skulle jordmor sjekke om det var en ledig fødestue, sånn jeg kunne få prøve lystgass. I mens hun var ute fikk jeg sendt en mld til Sladrevennene mine om tingenes tilstand, 5cm åpning og ting var i gang. Kl var nå 13.35.
Jordmoren kom tilbake og kunne fortelle at de drev å vasket et fødestue som snart var ledig, men det ble ikke noe badekar på meg, det var ikke å oppdrive.
Ble veldig skuffet da, jeg hadde jo lenge drømt om dette badekaret og den smertelindringen det skulle gi.
Jordmor skulle bare ut å hente noe papirer og sånn og akkuratt i det hun lukket døren følte jeg at jeg gjorde i buksen, jeg følte jeg måtte ja bokstavelig talt, drite på meg!!
Sa til mor og Asbjørn at jeg følte jeg gjorde i buksen, at jeg på en måte måtte presse.
De fikk jordmoren inn igjen men det gikk over da, jeg viste jo ikke hvordan pressrier skulle være eller hvordan det føltes så jeg sa til jordmor at det var nok en sterk ri for det gikk jo over.
Uansett nå skulle jeg få fødestue, og vi gikk ut på gangen.
Mens vi går i gangen på føden kommer den pressetrangen over meg igjen og nå følte jeg at jeg virkelig måtte presse, i tillegg følte jeg at jeg hadde henne mellom beina.
Da utbrøyt jeg høyt; "nå er hun pokker mellom beina mine", mens jeg sto og holdt meg mellom beina. Hun måtte jo ikke ramle ut, det føltes jo som om hun skulle det
Å når jeg ropte det ja da ble det fart på sakene, ble lempet i en seng og de av sykepleier og jordmor som tilfeldigvis var i gangen da ble med inn på et rom.
De fikk av meg buksen og kunne da konstantere, jo her sto hodet i hullet. Jeg hadde følt rett.
Sa jeg måtte presse og at jeg ikke klarte holde igjen og fikk beskjed om at ville jeg presse så måtte jeg bare det. Det var full åpning.
Husket hva som her var diskutert og prøvde og holde igjen under ei økt pressrier når jeg kjendte hun sto i hullet. Bare for å tøye.
Ved neste pressrieer så presset jeg hva jeg hadde, kjendte så at de begynte å dabbe av og da hentet jeg opp noen ekstra krefter som jeg ikke ante jeg hadde og trykket på, kjendte da hun glei ut. Gud hvor en deilig følelse det var.
Men enda bedre var følelsen da hun like etter på satte i å vræle, det var som musikk for øyrene. En så nydelig musikk jeg aldri hadde hørt makan til.
Fikk henne på brystet og såg på klokken, den nærmet seg 14.00, jeg kunne lykkelig konstantere at hun kom før midtnatt.
Tiden etter på var utrolig herlig, hun gråt og jeg gråt og Asbjørn var helt forfjamset å veldig glad. Det hele gikk nok litt fort for han.
Morkaken kom raskt og den var hel og fin, den lykkelige pappa fikk klippe navlestrengen og det var et stort øyeblikk.
Han kunne nå ringe, en halvtime etter første samtale og fortelle at det alt var over, han kom på jobb likevell.
Jeg hadde ikke revnet noe særlig og jordmor var usikker på om hun skulle sy, men fant ut at det var nok best å sy et par pynte sting.
Spøkte mye med både jordmor og mor og Asbjørn etterpå. Det hadde jo gått så utrolig fort og grett at jeg var nesten helt forvirret. Kunne ikke forstå at det skulle være så grett, så enkel å i tillegg så lite vondt.
Fikk beskjed av jordmor at ved neste fødsel så burde jeg helst vær på sykehuset noen dager før fødselen
Et par timer etterpå fikk jeg meg frokost og en god dusj og var så oppe å gikk, følte meg utrolig sprek å kunne ikke forstå at det gikk an etter en fødsel. Hadde ikke forestilt meg det på forhånd.
Dette var min opplevelse av fødselen, en utrolig opplevelse.
Jeg hadde et drømmesvangerskap uten plager og jobbet til siste slutt og i tillegg fikk jeg den drømmefødselen.
Fikk beskjed om at jeg hadde vært utrolig heldig, jeg kunne jo ikke fått det bedre.
I tillegg var resultatet det nydeligste jeg noen gang hadde sett, sånn en herlig liten jente. Så liten og perfekt. 3296g og 50cm, rundt hodet var hun 35cm og på hodet hadde hun masse lyst blondt hår. Så utrolig herlig
Hva har jeg gjort for virkelig å fortjene å være så utrolig heldig, ja det spør jeg meg.
Jeg håper at flere av dere får den samme opplevelsen som meg, at flere får en rask og grei fødsel. Det unner jeg dere, unner dere alle samme opplevelse som jeg hadde
Herlig å være hjemme, jeg får ikke nok av henne. Må se på henne hele tiden og natt til i dag sov jeg bare tre timer, selv om hun sov klarte ikke jeg sove, jeg måtte jo bare ligge å se på henne, beundre henne og felle noen tårer.
Jeg er så lykkelig som jeg aldri før har vært. Jeg har en kjæreste som jeg elsker utrolig høyt og sammen med han en datter jeg elsker over alt
Det å bli mor er det beste som noen gang har hendt meg!!
Og her er hva som sto på fødselsrapporten jeg fikk med meg;
Innskrevet: 12.20
13.15: Rier; 2-3 minutts mellomrom, varighet; 20 sek, effekt; dårlig
Åpning; 5 cm tøyelig.
13.45: Rier; 3 minutts mellomrom, varighet; 60sek, effekt; god.
13.55: Pressrier starter, full åpning.
Partus kl 14.00, en pike som skrek straks. Apg 9-10. Trykketid 5min.
Takk for at dere tok dere tid til å lese
Gratulerer masse med Jenta 
Bitteliten. OKTOBER-DESEMBER 2003!
orntli drømmefødsel gitt 
Linjærmodus
