Nuta

__________________
www.gullunger.net - Hjemmesiden min

www.englesiden.com - for de som har mistet barn

nre

Det var en god idè! Det har jo desverre kommet til en del nye hit...

Kanskje en moderator kan legge denne tråden under "Viktig", slik at den står øverst?

Jeg mistet min Helene Nathalie dagen etter sin to-årsdag. Hun hadde en alvorlig medfødt hjertefeil. Historien kan du bl. a. lese om her Eller du kan lese om henne på minnesiden hennes

Jeg har nå etter over to år med prøving, blitt gravid igjen. Helene skal få en lillebror om kort tid. Har termin om 27 dager.

Nre

__________________
Nre, Marcus Christopher født august 2003,
Helene Nathalie desember 1997-desember 1999
Sa i uke 7, mai 2004
Lille frø ventet 27.august 2005

Linee

Hei! Dette var en god ide!!!

Vi mistet vår lille engel, Alexander, bare tolv dager gammel i mars 2000. Han ble forløst i uke 32 med mistanke om morkakesvikt pga. et graverende vekstavvik(-40%), han veide 1216 gram!! Men desverre så viste det seg å være verre enn som så; han hadde en kromosomfeil som er uforenelig med liv, trisomi 18.

Engelen vår sovnet inn på pappas bryst etter en 16 timer lang dødskamp tolv dager gammel, den 24/3-2000........ Historien hans ligger her: www.babiesonline.com/babies/e/engel

I april- 02 fikk Alexander en vakker og etterlengtet lillebror som vi forguder over alt på jord. Tobias er nå 14 måneder gammel og er høyt og lavt, alt skal utforskes!!

Vi vil aldri glemme vår lille skatt som ikke skulle få være med oss her nede, men han vil alltid være med oss i våre hjerter!!

__________________
Linee og Tobias, 24/4-02

Minnesiden til storebror Alexander; http://www.babiesonline.com/babies/e/engel
F.12/3-00, d 24/3-00

Jippiii, jeg har et lite frø i magen med ventet ankomst 16 sept. -05

LuckyGirl

Hei alle englemammaer

Dette var en god ide

Jeg mistet min gutt, Marcus 14.mars dette år.. Historien hans kan leses her: www.babiesonline.com/babies/m/marcus2003

Vi prøver nå iherdig å få søsken til vår lille engel.

Klem fra meg

__________________

Stini

.....

__________________
Stini

matu

Dette var kjempe lurt for det er mange som er nye. Og det er jeg. Har vært her i snart 4 mnd.

jeg mistet min lille Tuva i uke 25. Hun ble tatt med haste keisersnitt pga at jeg hadde alvorlig svangerskapforgifting som utviklet seg til Hellp syndrom.

Tre uker før så var jeg på sykehuset pga at jeg hadde blødninger. Måtte være der i tre netter. Den siste dag så sa de at kunne gå ut av sengen. Hadde ikke fått lov før fikk så vit lov til å gå på do. Fikk da beskjed om at jeg skulle gå for hvis jeg ikke begynte å blø mer så skulle jeg få dra hjem. Gjett om jeg trasket gangene der. Var vel innom do hvert tiene minutt. Heldigvis så stoppet blødingen så jeg fikk dra hjem.

Noen dager etter at jeg kom hjem så begynnte jeg å få veldig vondt i ryggen og øverst i magen. Tenkte at det er sikkert bare for at jeg har vært så redd og at Tuva ligger så høyt oppe så hun dytter på ribbeina mine. Etter en uke så begynte jeg å kaste opp. Alt dette skjedd bare på natta. På dagen var jeg fin.
Den 10 feb. skulle jeg til jordmor. Hun målte blodtrykket mitt 150/100. og jeg hadde proteiner i urinen. Så hun sendte meg til sykehuset. Ble der natten over så ville de sende meg til Ullevål.
14 februar ble Tuva hentet ut. De regnet med en frisk men veldig fortidlig født barn. Desverre så var Tuva også veldig syk. Hun hadde mellomgulvsbrokk pluss at hun har en kromosonfeil som vi ikke har fått svar på. Hun døde 8,5 timer senere.

Tuva har ei storesøster som heter Mia som blir 2 nå i juli.

__________________

Tossi

Hei,

historien om min lille Tore ble så lang at jeg la den ut som et eget innlegg, så de som ønsker kan lese mer om gutten min der.

Kort fortalt ble han født 8. mai 2003, fem dager over termin. Vi fikk vite at han var død dagen før, og fødselen ble satt i gang. Vi visste ikke hvorfor han døde før han ble født, da viste deg seg at navlestrengen var helt ekstremt lang og hadde viklet seg fire ganger rundt halsen hans.

Dette var vår førstefødte, men vi håper å kunne gi gutten vår søsken om ikke så alt for lenge. Fikk virkelig øynene opp for hvor fantastisk det er å bli mor, selv om vi ikke ble utøvende foreldre på den måten vi hadde tenkt oss, med bleieskift og nattevåk.

Klem fra Tossi

Nellemor

Jeg har jo aldri presentert meg, selv om jeg har brukt disse sidene i snart ett år. Men når vi mistet vår lille engel ifjor ble sjokket og sorgen så vanvittig stor at jeg aldri har orket å legge det ut her eller noe annet sted. Det er svært tøft å gjennomleve det som skjedde fortsatt, men jeg vil jo gjerne at dere skal vite hvem jeg er - så her kommer noen linjer om meg og min engel.

(Jeg håper dere forstår at jeg ønsker å anonymisere dette litt - jeg liker ikke så godt å utlevere for mye om meg selv og familien på Internett.)

Kort fortalt så fikk vi toeggede tvillingjenter i fjor vår, de var nesten 3 måneder premature. De ble tatt med hastekeisersnitt p.g.a. komlikasjoner hos meg og prematur vannavgang. Tvilling nummer en (som de kalte henne) døde mellom siste gang de sjekket hjertelyden og når de åpnet magen min to minutter etterpå. Hun hadde en deformasjon i navlestrengen som derfor ikke hadde sørget for nok oksygen - så når veene startet så løsnet den. I tillegg hadde hun fått en infeksjon etter vannavgangen. Hun trakk aldri pusten utenfor magen...

Tvilling nummer to - den andre datteren vår - lå veldig lenge på sykehuset men har kommet fra dette uten synlige men. Hun er ganske liten for alderen og ligger etter motorisk, men ellers er hun ikke preget av den tøffe starten hun fikk. Hun er helt normal idag og virkelig en utrolig kilde til glede og en solstråle som hjelper oss gjennom savnet etter tvillingsøsteren hennes.

Men tomrommet og savnet etter den vakre jenta vi mistet er der hver eneste dag. Noen dager er lettere enn andre, men livet vårt blir aldri det samme igjen. Alt forandret seg den dagen jeg mistet datteren min og mye har ikke blitt som det var før. Jeg satt jo der på sykehuset med to armer og to bryst - nok til å mate og varme og elske og kose med to små jenter og så fikk vi bare beholde den ene. Livet har vært vondt for oss, som for dere andre her inne - men heldigvis finnes det også lyspunkter. For oss er det de tre barna vi har som gjør at vi greier å gå videre.

Vi skal prøve på enda en liten en til høsten og håper vi er heldige nok til å få oppleve et normalt svangerskap og fødsel som resulterer i en frisk liten

Husker noen nydelige ord jeg hørte på sykehuset som jeg har tatt med meg videre og jeg avslutter med de her: "Sorg er prisen vi betaler for å elske."

__________________
Nellemor og de 4 go'ungene
(og en liten i himmelen)

vår etterlengtede lillegutt ble født 21. oktober

Snus

Dette var en lur ide.

Vi mista vår litte jente i november 2001.
Hun ble født 8 uker for tidelig frisk og fin. Men etter et døgn fikk hun en bakterie infeksjon som hun døde av.

Det har hvert en tøff tid etter at vi mista jenta vår men et lyspunk er at 11 måneder etter at vi mista vår litte jente fikk vi en gutt som lyser opp hverdagen vår.

__________________
Snus, Eivind 03.10.02
Og engelen Anna Sofie 12.11.01 - 13.11.01