NybaktMamma - Barnevernet

Barnevernet

Skrevet av Barne- og likestillingsdepartementet

torsdag 04. september 2008

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

Både kommunene og staten har oppgaver og ansvar på barnevernområdet. Alle kommuner skal ha en barneverntjeneste som utfører det daglige løpende arbeidet etter loven. Barneverntjenesten skal blant annet gi råd og veiledning, foreta undersøkelser, treffe vedtak etter loven eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda, iverksette og følge opp tiltak.

Barnevernets oppgaver

Omsorg for og oppdragelse av barn er i første rekke foreldrenes ansvar. Foreldre kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, for eksempel på grunn av en vanskelig livssituasjon. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familier slik at barn sikres gode levekår og utviklingsmuligheter.

Barnevernmyndighetenes ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester. Staten ved Barne- og likestillingsdepartementet har et generelt overordnet ansvar for barnevernet, mens forvaltningen av barnevernet i hovedsak er lagt til den kommunale barneverntjenesten og Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Barnevernets viktigste oppgaver er å:

•	Ta vare på utsatte barn. Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Den skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast.
•	Å gi hjelp og støtte. Barneverntjenestens skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov. Hjelpen kan gies i form av råd, veiledning og hjelpetiltak. Vanlige hjelpetiltak er f. eks. støttekontakt, avlastningstiltak i hjemmet og barnehageplass.
•	Ansvar for å gripe inn – eventuelt mot foreldrenes vilje Barneverntjenesten har også et ansvar for å gripe inn dersom tiltak i hjemmet ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets behov. Barneverntjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem, foreldre/barn tiltak og institusjon. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i fylkesnemnda etter forslag fra kommunen

Hjelpetiltak i hjemmet

Hjelpetiltak er et tilbud barneverntjenesten gir når forholdene i hjemmet, eller andre forhold, gjør at et barn har behov for særlig støtte og hjelp.

Loven inneholder ingen fullstendig oversikt av aktuelle hjelpetiltak, men nevner noen eksempler, blant annet støttekontakt, barnehageplass, avlastingstiltak i hjemmet og familiestøttende metoder som blant annet PMT og MST.

Hjelpetiltak kan som hovedregel bare settes i verk dersom familien samtykker, men opphold i barnehage eller andre dagtilbud kan settes i verk gjennom pålegg til foreldrene. Det same gjelder tilsyn i hjemmet. Det er bare fylkesnemnda som kan gjøre vedtak som pålegger foreldrene å ta imot hjelpetiltak.

Ved utgangen av 2004 var det 22 949 barn som tok imot hjelpetiltak i hjemmet. Over 80 % av alle barn som barnevernet engasjerer seg i, tar imot frivillige hjelpetiltak i hjemmet.

Tiltak utenfor hjemmet

For flertallet av de familiene som kommer i kontakt med barneverntjenesten, er hjelpetiltak i hjemmet tilstrekkelig. Plassering av barn utenfor hjemmet er bare aktuelt dersom slike hjelpetiltak ikke er nok til å sikre barnet en forsvarlig omsorgssituasjon.

Barn kan plasseres utenfor hjemmet både med og uten foreldrenes og barnets samtykke. De fleste barn som plasseres utenfor hjemmet flytter til et fosterhjem, mens noen barn plasseres på barneverninstitusjon.

Frivillig plassering utenfor hjemmet som hjelpetiltak
Når barn plasseres utenfor hjemmet som et frivillig hjelpetiltak, skjer det med hjemmel i barnevernlovens § 4-4 femte ledd. Denne muligheten skal først og fremst benyttes når foreldrene forbigående er ute av stand til å ivareta den daglige omsorgen. I slike tilfeller kan barneverntjenesten skaffe plass i fosterhjem, barneverninstitusjon eller sentre for foreldre og barn. For ytterligere informasjon, se Barne- og familiedepartementets retningslinjer av 10. desember 1998 Hjelpetiltak – barnevernloven § 4-4 (Q-0982), med endringer gitt i Q-9/00.

Omsorgsovertakelse
Omsorgsovertakelse er bare aktuelt dersom barnets situasjon er alvorlig, og situasjonen ikke kan avhjelpes ved bruk av frivillige hjelpetiltak. Lovens utgangspunkt er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre, og det er derfor stilt strenge vilkår for omsorgsovertakelse. Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan bl.a. treffes dersom barnets utsettes for alvorlig omsorgssvikt eller blir utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet.

Det er bare Fylkesnemnda for sosiale saker som har myndighet til å treffe vedtak om omsorgsovertakelse. Saken skal utredes og forberedes av kommunens barneverntjeneste. Når fylkesnemnda gjør et slikt vedtak, skal den alltid vurdere spørsmålet om samvær mellom barnet og foreldrene. Barn som det er vedtatt omsorgsovertakelse for kan plasseres i fosterhjem eller institusjon.

Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner
I utgangspunktet er det bare fylkesnemnda som kan treffe vedtak om å plassere barn utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke. Fordi det noen ganger haster med å treffe vedtak, kan barneverntjenesten eller påtalemyndigheten treffe såkalte "hastevedtak". Slike vedtak skal sikre at barn kan bli plassert utenfor hjemmet umiddelbart i krisesituasjoner. For ytterligere informasjon, se Barne- og familiedepartementets retningslinjer av 15. oktober 1998 om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner, under publikasjoner i høyremenyen