Få norske barn lever under fattigdomsgrensen. Men når det gjelder skader, røyking, alkoholbruk og mobbing, ligger vi et stykke fra topplassering. På en liste over de 21 rikeste landende havner vi på  sjuende plass. Det viser en ny UNICEF-rapport.  - Vi har klare muligheter til å forbedre oss, sier overlege dr med Rannveig Nordhagen, Folkehelseinstituttet. Hun har sammen med forsker dr med Else-Karin Grøholt skrevet en presentasjon av UNICEF-rapporten.

For første gang har UNICEF gitt ut en bred rapport om barns helse og levekår i rike land. I rapporten ”An overview of child well-being in rich countries” sammenliknes 21 land. 

Norge er fortsatt på topp når det gjelder materielle levekår. Både her i landet og i Sverige er det få barn som lever under fattigdomsgrensen. På andre områder er ikke situasjonen like bra. For eksempel er vi på åttende plass når det gjelder helse og trygghet.

Vaksinasjon og skader

Andel barn mellom ett og to år som er vaksinert mot de viktigste barnesykdommene. Figur: UNICEF.

- Totalt sett er vi på sjuende plass. Hvorfor skårer vi lavere enn mange andre land?

- Vi kommer litt ned på lista blant annet når det gjelder vaksinasjonsdekning og skader. Dette er områder hvor vi burde kunne forbedre oss, sier Nordhagen.

Rapporten bedømmer vaksinasjonsdekningen etter hvor mange barn som har fått vaksine mot difteri, kikhoste, stivkrampe (DTP), meslinger og polio i andre leveår. Tallene er fra 2002-2003 og viser om lag 88 prosent dekning for norske barn. Danmark, Sverige og Finland har til sammenlikning om lag 97 prosent dekning.

 - Den lavere vaksinasjonsdekningen i Norge har delvis tekniske årsaker. Det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK oppgir for lav vaksinasjonsdekning i enkelte kommuner. De siste årene er det gjort et stort arbeid for å følge opp innrapporteringen og bedre kvaliteten slik at tallene bedre gjenspeiler virkeligheten, sier divisjonsdirektør Hanne Nøkleby, Divisjon for smittevern, Folkehelseinstituttet.

I 2006 viser SYSVAK-tallene en vaksinasjonsdekning for norske toåringer på 93 prosent. For kikhoste varierte vaksinasjonsdekningen mellom 87 og 96 prosent i ulike fylker. Tilsvarende variasjon fins for de andre barnevaksinene.

- Dette er fortsatt minimumstall, sier Nøkleby som antar at den virkelige vaksinasjonadekningen kan være enda et par prosent høyere.

Et område hvor Norge kunne skåret høyt, er amming. Men på grunn av at mange land mangler data om amming, er ikke andelen barn som ammes ved seks måneders alder tatt med i UNICEFs rapport.

Har røykt og drukket alkohol

At vi ikke skårer best på utdanning, er allerede kjent fra skoledebatten. Men på området atferd og risiko har vi heller ingen topplassering. Her ligger vi så vidt over OECD-gjennomsnittet. Sverige er best av samtlige nasjoner. Det som trekker Norge ned, er at en betydelig andel norske 11-15-åringer har røykt, drukket, sloss eller vært utsatt for mobbing.

- Når det gjelder tenåringssvangerskap har vi en åttendeplass. Det er en forbedring, og trolig har angrepillen bidratt til det. Men heller ikke her er vi på topp, både Danmark, Sverige og Nederland er foran oss, sier Nordhagen.

Bør kunne forbedre oss

- Vi har i alle fall klare muligheter til å forbedre oss. Vi må også spørre oss om hvorfor det er flere barn med lav fødselsvekt i Norge enn Sverige. Er det røyking som er årsaken? I tillegg bør vi sette søkelys på kostvaner og fysisk aktivitet. Med en økende fedmebølge blant barn, er det ikke godt nok at vi gjør det ”middels” her, mener Nordhagen.

Hun refererer innholdet i UNICEF-rapportens første avsnitt: - Den virkelige målestokken for et lands posisjon, er hvordan landet tar seg av sine barn – deres helse, sikkerhet, materielle levekår, utdannelse og sosialisering, og om barna føler seg elsket, verdsatt og inkludert i sin familie og sitt fødeland.

UNICEFs rapport har titelen "An overview of child well-being in rich coutries", Innocenti Report Card 7, 2007.

Kilde: Folkehelseinstituttet