Sykdommen
Stivkrampe (tetanus) skyldes toksin fra tetanusbakterien, Clostridium tetani. Bakteriesporer kommer inn i kroppen gjennom forurenset sår, formerer seg under anaerobe forhold i skadet vev, og utvikler et av de sterkeste giftstoffene vi kjenner. I sjeldne tilfeller kan toksinproduksjonen komme i gang i løpet av seks timer. Inkubasjonstiden for sykdom er vanligvis 3 dager til 3 uker og kan være lengre. Inkubasjonstiden er kortere og sykdomsforløpet mer dramatisk jo høyere smittedosen er og jo bedre betingelsene for toksinproduksjon er. Sykdommen begynner typisk med stive muskler i kjevene, så i nakke og rygg, og etter hvert smertefulle spasmer. Dødsårsak er oftest lammelse av respirasjonsmuskulaturen. Selv med optimal sykehusbehandling er dødeligheten høy. Tetanus er i dag en sjelden sykdom i industrialiserte land, men er en viktig dødsårsak i mange utviklingsland i Asia og Afrika, spesielt blant nyfødte (neonatal tetanus) som smittes ved at såret forurenses med bakterien ved kutting av navlestrengen. Verdens helseorganisasjon beregner at neonatal tetanus årlig forårsaker ca. 300 000 dødsfall. Sprøytemisbruk kan forårsake enkelttilfeller eller små utbrudd. Tetanussporer finnes utbredt i naturen (øvre del av jordsmonnet) og i tarmkanalen til en rekke dyr. Det rapporteres årlig mellom ett og fire tilfeller av tetanus her i landet. Uvaksinerte personer rammes oftest.
Klassisk skade er dype bitt eller tråkk på skitne spikre, men også brannsår og mindre trivielle stikkskader kan introdusere sporene under huden. Sykdommen smitter ikke fra person til person.
Gjennomgått sykdom gir ingen immunitet, og en oppnår beskyttelse mot sykdommen kun gjennom vaksinasjon.
TetanusvaksineVaksinen består av renset tetanustoksoid (tetanustoksin som er gjort ugiftig ved formalinbehandling) adsorbert til et aluminiumsalt. Tetanustoksoid alene er lite immunogent, men det blir meget immunogent etter adsorbsjon. Det finnes ren tetanusvaksine. Vanligvis anbefales kombinert difteri/tetanus/kikhoste/polio/Hib-vaksine (DTP-polio-Hib) ved grunnvaksinasjon og difteri/tetanusvaksine (DT) ved boostervaksinasjon. I løpet av skoleåret 2005-06 ble det innføret boosterdose med kombinert difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine (DTP-IPV). Difteri-tetanus-kikhostevaksine (DTP) er tilgjengelig på spesielt godkjenningsfritak.
Ingen av kombinasjonsvaksinene inneholder thiomersal (en kvikksølvforbindelse som tidligere ble brukt som konserveringsmiddel i vaksiner). Etter basisvaksinasjon med 3 doser gitt med riktige intervall er tilnærmet 100% av de vaksinerte beskyttet mot tetanus i 10 års tid. To vaksinedoser med minst 4 ukers intervall gir beskyttelse i minst ett år. Personer som er basisvaksinert, vil få beskyttelse etter en enkelt boosterdose selv om det er gått flere tiår siden forrige vaksinedose. Ved sårskader vurderes behovet for vaksine og evt. immunglobulin
Vaksinasjon bør foretas:- På spedbarn i henhold til det anbefalte vaksinasjonsprogrammet (DTP-polio-Hib-vaksine/trippelvaksine)
- I forbindelse med behandling av sår med risiko for tetanussmitte, avhengig av vaksinasjonsstatus (vanligvis DT eller DTP som booster)
- Ved utenlandsreiser, avhengig av reisemål og tidligere vaksinasjonsstatus (vanligvis DT eller DTP som booster)
|
Vaksinasjon bør ikke foretas: - Ved alvorlig reaksjon på tidligere vaksinedose (f. eks. straksallergisk reaksjon). Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap
- Ved akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
|
Gravide og ammende bør vaksineres hvis det er indisert. I land med høy forekomst av neonatal tetanus brukes tetanusvaksine i programvaksinering av gravide for å beskytte barnet i nyfødtperioden.
I praksis er det ingen forhold som tilsier at det absolutt ikke skal vaksineres, fordi sykdommen det vaksineres mot er livstruende. Bivirkninger- Lokalreaksjoner i form av rødhet og infiltrat på injeksjonsstedet. Infiltrat defineres som en bløtdelsoppfylning som er fast og mer eller mindre velavgrenset, uten samtidig varme, rødhet eller dannelse av verk. Reaksjonene kan opptre i løpet av første uke og vare i dager til uker.
Store lokalreaksjoner kan til forveksling likne erysipelas ((betennelse i huden som sprer seg i de mer overflatiske hudlagene), men CRP er normal eller bare lett forhøyet. De krever ingen behandling. Lokalreaksjoner forekommer hyppigere ved revaksinasjon enn ved primærvaksinasjon, og hyppigere hvis vaksinen ikke settes dypt nok. - Verkebyll på injeksjonsstedet. Verken oppstår uker til måneder etter injeksjon. Forekomsten kan påvirkes av dårlig risting av vaksinen før bruk, injeksjon i underhuden, og bruk av vaksine som har vært frosset. Ingen behandling er nødvendig.
- Generelle bivirkninger som hodepine, tretthet, søvnighet, sykdomsfølelse eller feber (mindre vanlig)
|
Anbefalt vaksinasjonBasisvaksinasjon består av tre doser. I vaksinasjonsprogrammet gis DTP-polio-Hib-vaksine ved alder 3, 5 og 11 - 12 måneder. Til grunnvaksinering av større barn og voksne kan det brukes enkeltkomponent- eller kombinasjonsvaksiner som er godkjent (har dokumentert effekt) til basisvaksinasjon. Anbefalt intervall mellom 1. og 2. dose er 4 - 8 uker. I tredoseprogram er minimumsintervallet mellom 2. og 3. dose 6 måneder og anbefalt intervall 1 år. Selv om intervallene overskrider det som anbefales, skal alle gitte doser telles (ingen maksimumsintervall). Det anbefales at personer som i sitt arbeid eller fritidsaktiviteter er mye i kontakt med jordsmonn er vaksinert mot stivkrampe. Kilder:
Folkehelseinstituttet |
