Det hele startet altså fredag 15. juli. Da var jeg så utrolig lei, så jeg tenkte jeg skulle prøve et råd jeg hadde fått; sennes te!
Drakk to kopper av denne teen. En i 13:30 tida og en i 15:30 tida.
I 18:30 tida var jeg på do. Følte det var så ekstra vått nedentil før jeg tørka meg, når jeg tørka meg og etter jeg hadde tørka meg...
Fikk en liten følelse av at kanskje det kunne være fostervann?
Så merker jeg etter hvert at denne sennes teen begynner å virke. Den skal jo være avførende! Fikk ikke noe volsomt med løs mage eller sånn egentlig, men det ble jo litt mer do besøk da..
I 19 tida når jeg var på do, var det litt blodblandet vann som kom når jeg tørka meg. Dette fortsatte litt videre. Begynner å vurdere å ringe føden for å spør om det kan være forstervann, og evt om jeg kan få en liten skjekk.
Jordmora jeg prata med var veldig kjekk. Sa at det kunne være fostervann som lakk, og om jeg var usikker, så kunne jeg få lov å komme ned på sykehuset til en skjekk. Så det gjorde vi da.
Da fikk vi bekreftet at det var fostervann!
Jordmora som da tok imot og skjekka meg vill jo legge meg inn og greier.. "For vannet har jo gått!" Ehh.. Nei.. Det lakk jo bare litt. Jeg ville ikke bli lagt inn. Legensa det var greit at jeg dro hjem, siden vi bor så nærme sykehuset. Også fikk vi beskjed om å komme inn neste morgen for å skjekke på nytt.
Klokka gikk mot midnatt, og kynnerene begynte å bli sterkere. Heller rier føltes det som etter hvert...
Natta ble søvnløs. Sov ikke et minutt. Og smertene og sammentrekningene kom ca hvert femte minutt! Så når jeg noen ganger holdt på å dubbe av og sovne, så kom det jo smerter. Umulig å sovne. Prøvde å legge meg i senga også for å sove, men ble bare lggende der en stund for så å stå opp igjen. Og rett etter vi var lagt oss i senga, rundt klokka 3, så ble jeg forferdelig kvalm. Kjente jeg måtte spy, og sprangt ut på do!
Lørdag 16. juli 03:30 ringer vi føden igjen og spør om når vi eventuelt bør bestemme oss for å komme ned igjen. Føden var full!! Så de anbefalte oss å holde ut hjemme lengst mulig. Gjerne til ca 3 minutter mellom hver rie. Men skulle det bli for ille, så måtte vi bare komme.
Klokka 9 tok vi med oss bagen og dro på sykehuset. Da hadde jeg holdt ut lenge. Var sliten og trøtt. Og fortsatt rier hvert 5. minutt!!
Disse riene fortsatte i enda flere timer mens vi var på sykehuset...
I 14 tida fikk jeg litt akupunktur som skulle være både smertestillende, modnende, avslappende og riefremkallende visstnok. Merket ikke noen effekt...
Klokka 18 ble det endelig skjekking om det var noen åpning der nede. Fikk også antibiotika eller hva det var for noe intravenøst, siden at det er økt fare for infeksjon når fostervannet har gått osv. Og jaggu hadde jeg 4-5 cm åpning!!!
Både jordmor og jeg ble veldig overrasket og glad!
hadde fryktet at det ikke var noe som helst på gang der nede. 19 timer med rier så langt hadde altså ikke vert helt forjeves...
Klokka 19 blir det skjekket åpning igjen. 5-6 cm denne gangen. Ikke store fremskrittet, men litt! Og det er jo bedre enn ingenting. Riene var veldig vonde nå, og jeg var veldig sliten. Spør om jeg kan få noe smertelindring. Blir enig om å prøve lystgassen. Den fungerte veldig bra!!
Klokka 2150 var det 7 cm åpning.
Klokka 2315 var det 8 cm åpning.
Klokka 23:30 har riene begynt å dabbe av en del, så de bestemte seg for å sette på litt drypp på meg for å få riene til å bli mer effektive igjen, slik som de var på slutten før nå. Får også en ny dose med antibiotika. Er så siten at jeg bare henger over prekestolen mens jeg sitter på sengekanten, har bare lyst å sove!! Egentlig deilig at riene har roet seg.
Men ikke lenge etter dryppet er i gang, så begynner riene å ta seg opp igjen!! Og etter denne tid kan jeg ikke huske så mye annet enn rier, smerter og pressingen for å få ut gutten.
Og 17. juli klokka 01:37 kom gutten vår!!
Han var 4020 gram, 51 cm og hodeomkrins på 36 cm.
Selve fødselen var sinnsykt vond!!! Det var ubeskrivelig vondt... Men ut kom han heldigvis. Men jeg raknet veldig mye!! han hadde ene hånden opp langs hodet når han kom også, så det var muligens det som gjorde jeg rakna sånn.. Rakna faktisk helt bak.. Men heldigvis ikke hele lukkemuskelen sa jordmor! Pluss jeg ble jo klippet og... Så jeg fikk masse lokalbedøvelse, før de tilkalte en lege som kunne sy dette. Måtte syes på en spesiell måte siden det var raknet helt bak dit... Sleit litt med å sitte de første dagene.
Men formen er på bedring! Rett etter fødselen klarte jeg ikke engang stå. Klarte ikke puste når jeg reiste meg opp eller noe, så dusjen jeg skulle ha, ble utsatt noen timer.
Men nå er vi ivertfall hjemme og bare koser oss!
Han er bare fantastisk.
Linjærmodus
