Vaksinasjon mot kikhoste |
Skrevet av Martha Klem | |||||
lørdag 19. januar 2008 | |||||
SykdommenKikhoste skyldes bakterien Bordetella Pertussis. Den angriper i hovedsak luftrøret og bronkiene. Inkubasjonstiden er 5 - 14 dager og følges av et katarralsk stadium, med forkjølelsesliknende symptomer som hoste, feber og rennende nese. I løpet av 1-2 uker utvikles karakteristisk anfallsvis hoste med kiking. Anfallene kan ledsages av brekninger. Sykdommen kan vare 2-3 måneder. Sykdommen er meget smittsom. Kikhoste er farligst for spedbarn, spesielt for de yngste, som kan slutte å puste i forbindelse med hosteanfall. Både oksygenmangel under hosteanfall og bakterietoksiner kan føre til varig hjerneskade. Det er ikke uvanlig at spedbarn med kikhoste må legges inn på sykehus, men sykdommen fører nå sjelden til dødsfall i Norge. Også for større barn er kikhoste en meget plagsom sykdom, med kraftige hosteanfall gjennom mange uker og ofte brekninger og vekttap i den verste perioden. Sykdommmen gir forholdsvis kortvarig immunitet. Hos voksne arter kikhoste seg oftest som langvarig hoste uten noe spesielt preg. Før vaksinen ble innført i Norge ble ca. 90 % av alle barn smittet av kikhoste i barneårene, og i 1949 ble det rapportert 80 dødsfall hos små barn pga. denne sykdommen. I Norge ble vaksinen innført i 1952, og med vaksinen ble antall tilfeller sterkt redusert.
KikhostevaksineFram til 1997 ble det brukt en vaksine framstilt av hele, drepte kikhostebakterier. Den ga mye bivirkninger i form av feber, lokalreaksjoner og smerte på stikkstedet. Vanligvis brukes kombinasjonsvaksine mot difteri/tetanus/kikhoste/polio/Hib-vaksine (DTP-polio-Hib). Difteri/tetanus/kikhostevaksine (DTP) er tilgjengelig på spesielt godkjenningsfritak. Ren kikhostevaksine er ikke tilgjengelig. Ingen av kombinasjonsvaksinene inneholder thiomersal (en kvikksølvforbindelse som tidligere ble brukt som konserveringsmiddel i vaksiner). Verken kikhostevaksine eller gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet mot kikhoste. Bakteriene finnes stadig i befolkningen. Lette reinfeksjoner hjelper oss å opprettholde immuniteten. Barn med typiske hosteanfall er de mest effektive bakterisprederne og derfor de viktigste smittekildene. Hvis vi klarer å hindre kikhoste hos barn gjennom vaksinasjon, kan vi derfor langt på vei beskytte spedbarn under tre måneder mot sykdommen.
Vaksinasjon bør foretas:
Vaksinasjon bør ikke foretas ved:
Gjennomgått kikhoste er ikke noen grunn til ikke å ta vaksinen. Risikoen for reaksjoner er betydelig mindre etter acellulære kikhostevaksiner enn etter helcellevaksinen. Til man får enda mer erfaring med de nye vaksinene, anbefales det fortsatt at den ansvarlige lege vurderer om kikhostekomponenten skal gis ved videre vaksinasjon hos et barn som har hatt noen av følgende reaksjoner:
Det må understrekes at det aldri er påvist varig nevrologisk skade som følge av langvarig, intens skriking og hypoton hyporesponsive episode, hverken i forbindelse med helcellevaksine eller acellulær kikhostevaksine. Det er aldri rapportert encefalopati eller varig hjerneskade etter acellulær kikhostevaksine.
Bivirkninger
Anbefalt vaksinasjonBasisvaksinasjon består av tre doser. I vaksinasjonsprogrammet gis DTP ved 3, 5 og 11 - 12 måneders alder. I vårt program er minimumsintervallet 2 månerer mellom 1. og 2. dose kikhostevaksine og 6 måneder mellom 2. og 3. dose. Ved økt smitterisiko kan første dose gis så tidlig som ved 6 ukers alder. I så fall må man gi et firedosersprogram. Hvis et delvis vaksinert barn utsettes for kikhostesmitte, kan en vaksinedose tidlig i inkubasjonstiden bedre beskyttelsen. Antibiotikabehandling brukes gjerne forebyggende hvis et uvaksinert, eller delvis vaksinert, spedbarn utsettes for kikhostesmitte.
Kilder:
|