Gå til forsiden
For deg som har små barn
 | SnartGravid | SnartMamma |
  
Forside arrow Artikler > arrow Vaksiner arrow Vaksinasjon mot kikhoste
fredag 20. mars 2015
Innhold:
Forside
 Nyheter:
Forskning
Andre nyheter
 Artikler:
Kosthold
Rettigheter
Råd & Tips
Vaksiner
Diverse artikler
 Annet:
Søk
Kontakt oss
Nytt fra Møteplassen:
Siste blogginnlegg:
Siste fra SnartMamma
Siste fra SnartGravid
Vaksinasjon mot kikhoste Utskrift E-post
Skrevet av Martha Klem   
lørdag 19. januar 2008

 Kikhostevaksinasjon

Sykdommen

Kikhoste skyldes bakterien Bordetella Pertussis. Den angriper i hovedsak luftrøret og bronkiene.
Klassisk kikhoste opptrer i tre stadier: Det katarralske, som varer i 1 - 2 uker, så det paroksysmale (anfallstadiet) i 2 - 8 uker. Til slutt er det en rekonvalesensfase på fra én til flere uker.

Sykdommen smitter ved dråpesmitte i det katarralske stadium og inntil 3 uker etter at de typiske hosteanfallene er begynt, oftest kortere. Spedbarn er mottagelige for sykdommen fra fødselen fordi kikhosteantistoffer i liten grad overføres fra moren.

Inkubasjonstiden er 5 - 14 dager og følges av et katarralsk stadium, med forkjølelsesliknende symptomer som hoste, feber og rennende nese. I løpet av 1-2 uker utvikles karakteristisk anfallsvis hoste med kiking. Anfallene kan ledsages av brekninger. Sykdommen kan vare 2-3 måneder. Sykdommen er meget smittsom.

Kikhoste er farligst for spedbarn, spesielt for de yngste, som kan slutte å puste i forbindelse med hosteanfall. Både oksygenmangel under hosteanfall og bakterietoksiner kan føre til varig hjerneskade. Det er ikke uvanlig at spedbarn med kikhoste må legges inn på sykehus, men sykdommen fører nå sjelden til dødsfall i Norge.

Også for større barn er kikhoste en meget plagsom sykdom, med kraftige hosteanfall gjennom mange uker og ofte brekninger og vekttap i den verste perioden. Sykdommmen gir forholdsvis kortvarig immunitet. Hos voksne arter kikhoste seg oftest som langvarig hoste uten noe spesielt preg.

Før vaksinen ble innført i Norge ble ca. 90 % av alle barn smittet av kikhoste i barneårene, og i 1949 ble det rapportert 80 dødsfall hos små barn pga. denne sykdommen. I Norge ble vaksinen innført i 1952, og med vaksinen ble antall tilfeller sterkt redusert.

 

Kikhostevaksine

Fram til 1997 ble det brukt en vaksine framstilt av hele, drepte kikhostebakterier. Den ga mye bivirkninger i form av feber, lokalreaksjoner og smerte på stikkstedet.
Fra 1998 brukes en såkalt "acellulær" kikhostevaksine i vaksinasjonsprogrammet. Acellulære kikhostevaksiner består av rensede komponenter fra kikhostebakteriene. De gir betydelig mindre bivirkninger enn helcellevaksinen gjorde. Vaksinen gir over 80% beskyttelse mot klassisk kikhoste. Selv om den ikke hindrer sykdom hos alle, vil den oftest mildne og avkorte forløpet og redusere forekomsten av komplikasjoner.

Vanligvis brukes kombinasjonsvaksine mot difteri/tetanus/kikhoste/polio/Hib-vaksine (DTP-polio-Hib). Difteri/tetanus/kikhostevaksine (DTP) er tilgjengelig på spesielt godkjenningsfritak. Ren kikhostevaksine er ikke tilgjengelig. Ingen av kombinasjonsvaksinene inneholder thiomersal (en kvikksølvforbindelse som tidligere ble brukt som konserveringsmiddel i vaksiner).

Verken kikhostevaksine eller gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet mot kikhoste. Bakteriene finnes stadig i befolkningen. Lette reinfeksjoner hjelper oss å opprettholde immuniteten. Barn med typiske hosteanfall er de mest effektive bakterisprederne og derfor de viktigste smittekildene. Hvis vi klarer å hindre kikhoste hos barn gjennom vaksinasjon, kan vi derfor langt på vei beskytte spedbarn under tre måneder mot sykdommen.

 

Vaksinasjon bør foretas:

  • På spedbarn i henhold til det anbefalte vaksinasjonsprogrammet (DTP-polio-Hib-vaksine)
  • Ved nærkontakt med mulig smitteførende personer, avhengig av tidligere vaksinasjonsstatus
 

 

Vaksinasjon bør ikke foretas ved:

  • ikke utredet ustabil eller mulig progredierende nevrologisk sykdom
  • akutt infeksjonssykdom med feber over 38 ºC
 

 Gjennomgått kikhoste er ikke noen grunn til ikke å ta vaksinen.

Risikoen for reaksjoner er betydelig mindre etter acellulære kikhostevaksiner enn etter helcellevaksinen. Til man får enda mer erfaring med de nye vaksinene, anbefales det fortsatt at den ansvarlige lege vurderer om kikhostekomponenten skal gis ved videre vaksinasjon hos et barn som har hatt noen av følgende reaksjoner:

  • allergisk reaksjon
  • feber 40,5 °C eller høyere i løpet av de første 48 timer
  • anfall med slapphet, blekhet og nedsatt kontakt med varighet fra få minutter til en times tid (hypoton hyporesponsiv episode) i løpet av de første 48 timer
  • vedvarende utrøstelig skrik i tre timer eller mer eller langvarig, uvanlig høyfrekvent skrik i løpet av de første 48 timer
  • kramper innen 3 døgn, hvis det ikke dreier seg om typiske feberkramper
  • encefalopati innen 7 døgn

Det må understrekes at det aldri er påvist varig nevrologisk skade som følge av langvarig, intens skriking og hypoton hyporesponsive episode, hverken i forbindelse med helcellevaksine eller acellulær kikhostevaksine. Det er aldri rapportert encefalopati eller varig hjerneskade etter acellulær kikhostevaksine.
Eneste tilgjengelige alternativ til den kombinerte DTP-polio-Hib-vaksinen er enkeltkomponentvaksiner mot difteri, stivkrampe, polio og Hib-infeksjon, siden ren kikhostevaksine ikke er tilgjengelig.

 

Bivirkninger

  • lokalreaksjon i form av rødhet og infiltrat av varierende størrelse ved injeksjonsstedet, som kan opptre fra timer til mange dager etter injeksjon. Infiltrat defineres som en bløtdelsoppfylning som er fast og mer eller mindre velavgrenset, uten samtidig varme, rødhet eller dannelse av verk.
  • feber over 38 °C, uro, irritabilitet, gråt, uvelbefinnende, søvnighet, apetittløshet i løpet av første 1-2 døgn etter vaksinasjon
  • anfall med slapphet, blekhet og nedsatt kontakt med varighet fra få minutter til en times tid (hypoton hyporesponsiv episode) (sjelden)
  • feberkramper (sjelden)
 

 

Anbefalt vaksinasjon

Basisvaksinasjon består av tre doser. I vaksinasjonsprogrammet gis DTP ved 3, 5 og 11 - 12 måneders alder.

I vårt program er minimumsintervallet 2 månerer mellom 1. og 2. dose kikhostevaksine og 6 måneder mellom 2. og 3. dose.

Ved økt smitterisiko kan første dose gis så tidlig som ved 6 ukers alder. I så fall må man gi et firedosersprogram.

Hvis et delvis vaksinert barn utsettes for kikhostesmitte, kan en vaksinedose tidlig i inkubasjonstiden bedre beskyttelsen. Antibiotikabehandling brukes gjerne forebyggende hvis et uvaksinert, eller delvis vaksinert, spedbarn utsettes for kikhostesmitte.

 

 

Kilder:
Folkehelseinstituttet
Tidsskrift for Den norske legeforening

 

 
Mest lest:
  Copyright © 1999-2013 NybaktMamma.com
Juridiske merknader