Gå til forsiden
For deg som har små barn
 | SnartGravid | SnartMamma |
  
Forside arrow Artikler > arrow Vaksiner arrow Vaksinasjon mot difteri
fredag 20. mars 2015
Innhold:
Forside
 Nyheter:
Forskning
Andre nyheter
 Artikler:
Kosthold
Rettigheter
Råd & Tips
Vaksiner
Diverse artikler
 Annet:
Søk
Kontakt oss
Nytt fra Møteplassen:
Siste blogginnlegg:
Siste fra SnartMamma
Siste fra SnartGravid
Vaksinasjon mot difteri Utskrift E-post
Skrevet av Martha Klem   
lørdag 12. januar 2008

Difterivaksinasjon 
Sykdommen

Difteri (ekte krupp) skyldes et toksin fra bakterien Corynebacterium Diphtheriae. Bakerien sprer seg ved kontakt- eller dråpesmitte. Inngangsporten er vanligvis luftveiene, men av og til huden. Ikubasjonstiden er 2-5 dager.
Difteri betraktes som en alvorlig infeksjon og har fremdeles høy dødelighet, også i de vesteuropeiske landene.

Sykdommen forløper vanligvis som en akutt infeksjon i øvre luftveier. Lokale symptomer er halssmerter, hoste og pustevansker. Allmenne symptomer viser seg som lett temperaturøkning og slapphet.
Bakterien skiller ut et toksin som skal føre til at luftveiene tettes igjen av membraner. Bakterietoksinet angriper også hjertemuskelatur, lever, nyrer og av og til nervesystemet.
I andre til sjette sykdomsuke kan sykdommen påvirke hjertet og nervesystemet i form av lammelser. I verste fall kan det fører til forstyrrelser i hjerterytmen og deretter hjertestans.
Dødeligheten angis å være 5-10% i vestlige land. Halvparten av dødsfallene skyldes myokarditt (hjertemuskelbetennelse).

Under 2. verdenskrig var det store difteriepidemier i Norge, of sykdommen forekom endemisk til midten av 1950-tallet. Etter at difterivaksine ble tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammet har sykdommen nærmest forsvunnet. Etter 1960 har det kun forekommet enkelttilfeller, smittet fra utlandet. Sykdommen er imidlertid fortsatt endemisk i store deler av verden.

Difteriepidemien i Russland i første halvdel av 1990-årene viste at sykdommen lett kan komme tilbake hvis vaksinasjonsdekningen faller, noe som hadde skjedd der. Over 50.000 mennesker i Russland og de baltiske landene fikk difteri. Selv om leveforholdene for mange grupper i Russland ble dårligere utover på 1990-tallet, fikk de stort sett kontroll over difteriepidemien gjennom vaksinasjon, men fremdelses forekommer difteri sykdommen. Det ser ut til at god vaksinasjonsdekning (80 - 90%) i de yngste aldersgruppene er avgjørende for å hindre utbrudd av difteri.


Difterivaksine

Vaksinen består av renset difteritoksoid (difteritoksin som er avgiftet ved formalinbehandling) adsorbert til et aluminiumsalt. Difteritoksoid alene er lite immunogent, men det blir meget immunogent etter adsorbsjon.

Vanligvis anbefales kombinert difteri/tetanus/kikhoste/polio/Hib-vaksine (DTP-polio-Hib) ved grunnvaksinasjon og difteri/tetanusvaksine (DT) eller DT i kombinasjon med kikhoste og evt. poliovaksine ved boostervaksinasjon. Ren difterivaksine og kombinert difteri/tetanus/kikhostevaksine (DTP) er tilgjengelig på spesielt godkjenningsfritak. Ingen av vaksinene inneholder thiomersal (en kvikksølvforbindelse som tidligere ble brukt som konserveringsmiddel i vaksiner).

Etter basisvaksinasjon med 3 doser gitt med riktige intervall er tilnærmet 100% av de vaksinerte beskyttet i minst 10 år. To vaksinedoser med minst 4 ukers intervall gir beskyttelse i minst ett år.

Personer som er basisvaksinert, vil få beskyttelse etter en enkelt boosterdose selv om det er gått flere tiår siden forrige vaksinedose.


Vaksinasjon bør foretas:

  • På spedbarn i henhold til det anbefalte vaksinasjonsprogrammet (DTP-polio-Hib-vaksine/trippelvaksine)
  • Ved nærkontakt med mulig smitteførende personer, avhengig av tidligere vaksinasjonsstaus (vanlig DT-vaksine)
  • Før utenlandsreiser, avhening av tidligere vaksinasjonsstaus (vanlig DT-vaksine)
 


Vaksinasjon bør ikke foretas ved:

  • Alvorlig reaksjon på en tidligere vaksinedone (f.eks. straksallergisk reaksjon). Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under urvidet beredskap
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C

Gravide kan vaksineres hvis det er behov. Som hovedprinsipp tilrådes det å vente til etter 1. trimester hvis det er praktisk mulig.
I praksis er det ingen forhold som tilsier at det absolutt ikke skal vaksineres, fordi sykdommen det vaksineres mot er livstruende.


Bivirkninger

  • Lokalreaksjoner i form av rødhet og infiltrat på injeksjonsstedet. Infiltrat defineres som en bløtdelsoppfylning som er fast og mer eller mindre velavgrenset, uten samtidig varme, rødhet eller dannelse av verk. Reaksjonene kan opptre i løpet av første uke og vare i dager til uker.
    Store lokalreaksjoner kan til forveksling likne erysipelas (betennelse i huden som sprer seg i de mer overflatiske hudlagene), men CRP er normal eller bare lett forhøyet. De krever ingen behandling. Lokalreaksjoner forekommer hyppigere ved revaksinasjon enn ved primærvaksinasjon, og hyppigere hvis vaksinen ikke settes dypt nok.
  • Verkebyll på injeksjonsstedet. Verken oppstår uker til måneder etter injeksjon. Forekomsten kan påvirkes av dårlig risting av vaksinen før bruk, injeksjon i underhuden, og bruk av vaksine som har vært frosset. Ingen behandling er nødvendig.
  • Generelle bivirkninger, som hodepine, tretthet, søvnighet, sykdomsfølelse eller feber (mindre vanlig)


Anbefalt vaksinasjon

Basisvaksinasjon består av tre doser.
I vaksinasjonsprogrammet gis DTP-IPV-Hib-vaksine ved alder 3, 5 og 12 måneder. Kombinasjonsvaksinen kan også brukes ved forsinket vaksinasjon, men større barn trenger ikke Hib-vaksine.

Til basisvaksinasjon av voksne anbefales samme dosestørrelse som til spedbarn. For tiden finnes verken ren difterivaksine eller kombinasjonsvaksine med markedsføringstillatelse og godkjennelse for indikasjonen, så den ansvarlige legen må avgjøre hvilket av de tilgjengelige vaksinepreparatene som skal brukes. Anbefalt intervall mellom 1. og 2. dose er 4 - 8 uker.  Mellom 2. og 3. dose anbefales intervall på ett års tid  (minimumsintervall 6 måneder i tredoseprogram), intet maksimumsintervall.

Ved økt smittepress (vanligvis reise til eller besøk fra endemisk område) anbefales en enkelt boosterdose dersom det er gått mer enn ti år siden forrige dose. Flere kombinasjonsvaksiner er tilgjengelige til boostervaksinasjon (dT og  kombinasjoner med kikhoste- og poliovaksine).



Kilder:
Folkehelseinstituttet
NettDoktor.no
 
Mest lest:
  Copyright © 1999-2013 NybaktMamma.com
Juridiske merknader