Sykdommen

Poliomyelitt forårsakes av poliovirus av type 1, 2 eller 3. Sykdommen begynner med akutt infeksjon av magetarmkanalen. Infeksjonen forløper oftest uten eller med lette symptomer som feber, katarralia, muskelsmerter eller kvalme og oppkast. Men hos noen få (ca. 1 av 1000 i småbarnsalder, 1 av 100 i voksen alder) opptrer en mer alvorlig sykdom med hjernehinnebetennelse og/eller lammelser.

På begynnelsen av 1950-tallet var det store polioepidemier her i landet, med over 2000 tilfeller av lammelser og/eller hjernehinnebetennelse i 1951 og nesten 1000 tilfeller i 1950 og 1953.

Fordi de fleste får en ukarakteristisk sykdom, er det umulig å følge poliosmitte gjennom befolkningen. Den eneste muligheten til å stoppe sykdommen, er å sikre vaksineimmunitet hos så mange (over 85 %) at viruset ikke får noen mulighet til å spre seg. Sykdommen kom raskt under kontroll i Norge etter at vaksinen ble tilgjengelig. Det har ikke forekommet poliosmitte her i landet siden 1969, men det har vært enkelte importerte poliotilfeller.

Poliomyelitt er nå i rask tilbakegang over det meste av verden, men er fremdeles utbredt i deler av Afrika og Asia. Europa ble erklært poliofritt i juni 2002.
Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst.

Poliovaksine

I Norge brukes trivalent inaktivert poliovaksine (IPV). Vaksinen er framstilt av poliovirus type 1 Mahoney, type 2 MEF-1 og type 3 Saukett dyrket i cellekultur. Etter 2 doser oppnår over 90% immunitet av minst ett års varighet mot alle tre virustyper. Etter 3 vaksinedoser satt med korrekte intervall varer beskyttelsen i minst 10 år.

Vaksinen finnes som ren poliovaksine eller som kombinasjonsvaksine mot difteri/tetanus/kikhoste/polio/Hib (DTP-polio-Hib). Ingen av poliovaksinene inneholder thiomersal (en kvikksølvforbindelse som tidligere ble brukt som konserveringsmiddel i vaksiner).

Ca. 95 % av de barn som har fulgt vanlig program, har beskyttende antistoffer ved skolestart. Etter revaksinasjon i 1. klasse har over 99 % av barna beskyttende antistoffer mot de tre typer poliovirus.

Vaksinasjon bør foretas:

Vaksinasjon bør ikke foretas ved:

Det at man har hatt poliomyelitt er ikke noen grunn til ikke å ta vaksinen.

Bivirkninger

Anbefalt vaksinasjon

Basisvaksinasjon består av tre doser. Mellom 1. og 2. dose er minimumsintervallet 4 uker. Minimumsintervall mellom 2. og 3. dose er 6 måneder, intet maksimumsintervall. I vaksinasjonsprogrammet gis poliovaksine ved 3, 5 og 11 - 12 måneders alder. Det gis to oppfriskningsdoser i skolealder.

Poliovaksinasjon bør alltid starte før utreise for spedbarn som skal reise til område hvor det er smitterisiko. Poliovaksine kan ved behov gis helt fra fødselen, men doser gitt før 8 ukers alder regnes ikke med i det norske vaksinasjonsprogrammet.

Revaksinasjon med en dose anbefales etter 10 år. Personer som er basisvaksinert, vil få beskyttelse etter en enkelt boosterdose selv om det er gått flere tiår siden forrige vaksinedose.

Ved beregning av antall tellende doser er inaktivert vaksine (IPV) og oral vaksine (OPV) likeverdige.

Oral poliovaksine

Oral poliovaksine (OPV) inneholder levende svekket virus (Sabin-stammer) av type 1, 2 og 3. Det er den vanligst brukte poliovaksinen i verden. I Norge var den brukt fra 1965 til 1979.
Den levende vaksinen kan i sjeldne tilfelle føre til poliomyelitt hos den vaksinerte eller hos en ikke-immun person som smittes med vaksinevirus fra den vaksinerte. Av den grunn ønsker vi ikke å bruke levende vaksine her i landet, siden vi ikke har noen forekomst av poliomyelitt. Det er flere land som i løpet av de siste årene har gått over fra levende til inaktivert poliovaksine i sine vaksinasjonsprogram.

Oral poliovaksine bør ikke brukes:

Oral poliovaksine er tilgjengelig fra Folkehelseinstituttet på spesielle indikasjoner.

Kilder:
Folkehelseinstituttet