Gå til forsiden
For deg som har små barn
 | SnartGravid | SnartMamma |
  
Forside arrow Forskning arrow Mødrenes personlighet påvirker barnas matvaner
onsdag 18. oktober 2017
Mødrenes personlighet påvirker barnas matvaner Utskrift E-post
Skrevet av Folkehelseinstituttet   
onsdag 01. april 2009

Mødrenes personlighet påvirker barnas matvaner
Mødre med mange negative tanker og følelser gir barna sine mer usunn mat. Dette viser en studie fra Folkehelseinstituttet i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Dette er det første forskningsprosjektet i verden som analyserer barns kosthold sett i sammenheng med både psykologiske og sosiodemografiske variabler hos moren. Totalt ble 27 763 mødres svar på hvor ofte og mye deres 18 måneder gamle unger fikk av 36 typer mat og drikke, innhentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). I den alderen har barn lært å foretrekke søt og feit fremfor sunn mat.

- Vi fant at mødrene som var følelsesmessig ustabile, engstelige, sinte og triste, hadde dårlig selvtillit og et negativt syn på verden, var litt mer tilbøyelige til å gi barnet sukker- og fettrik mat. Samtidig var det ingen forbindelse mellom disse mødrenes personlighet og hvor sunn kost barnet fikk i form av for eksempel frukt og grønnsaker, forteller psykolog Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet.

Mødrenes personlighetstrekk faller under en samlebetegnelse kalt høy negativ affekt. Kjenntegn er at mødrene har en lavere stressterskel, fortere gir opp i møte med hindringer – som for eksempel en stri unge – og ofte opplever manglende kontroll over barnet.

- Jeg tror mødrene kompenserer for dette enten ved å forsøke å presse i poden sunn mat eller ved å snøre godteposen ekstra godt sammen. Med andre ord prøver de litt paradoksalt å veie opp for dårlig kontroll ved å bruke nettopp mer kontroll. Men tvang og restriksjoner øker som kjent gjerne lysten og resulterer dermed fort i en motreaksjon i form av hyl og skrik - noe som disse mødrene altså dårlig motstår.

 

Et hjelpemiddel i ernæringsrådgivningen

Ystrøm mener kunnskap om sammenhengen mellom foreldres personlighetstrekk og barnas matvaner vil være nyttig for helsepersonell og andre som gir ernæringsråd.

- Personer med mye negativ affekt uttrykker ofte bekymring og fremstår som hjelpeløse og usikre. Forskning av denne typen kan utgjøre en verktøykasse i rådgivningen for å lette følelsen av stress og manglende mestring og bedre barnas kosthold. Dessverre hadde vi ikke anledning til å se på fedrene i denne runden, men det er all grunn til å tro at dette også gjelder dem. Menn med mye negativ affekt uttrykker den riktig nok oftere i form av sinne eller engstelse, men ellers er betegnelsen lik kjønnene imellom.

 

Uavhengig av sosiodemografiske faktorer

Forskningsresultatene ble også kontrollert for følgende sosiodemografiske faktorer; barnets kjønn, røyking, om barnet går i barnehage, utdannelse, mødrenes alder, mødrenes BMI, antall barn, inntekt og sivilstatus. Disse dataene var hentet fra Folkehelseinstituttets medisinske fødselsregister. Ingen av variablene forklarte innvirkningen mødrenes negative affekt hadde på barnas kosthold.

- Eller, for å si det med et motsatt utgangspunkt, de sosiodemografiske variablenes betydning for barnas spisevaner var upåvirket av mødrenes personlighetstrekk, sier Ystrøm.

  • Mødre som røykte daglig, hadde høy BMI, mange barn, barnet / barna gikk i barnehagen og / eller var en gutt / gutter hadde mindre sannsynlighet for å gi dem en sunn diett.
  • Var mødrene daglige røykere, med høy BMI og / eller mange barn, var det større sjanse for at de ga barna et usunt kosthold.
  • Hadde mødrene derimot høyere utdannelse og / eller var eldre, ga de i større grad også barna sine sunnere mat.

 

 

Første gang 18 måneder gamle barns ernæringsmønstre er undersøkt

I tillegg til å være den første studien som setter barns kosthold opp mot psykologiske og sosiodemografiske faktorer hos moren, er dette også første gang såpass unge barns ernæringsmønstre er undersøkt.

- Dette er viktig fordi vi oppdaget at de samme sosioøkonomiske risikofaktorene for sukker og fettholdig mat som tidligere er funnet blant tre til seks år gamle barn i England gjorde seg gjeldende allerede ved 18 måneder. I tillegg til at dette altså viser at foreldrenes evner til stressmestring påvirker barnas matvaner fra svært tidlig alder.

 

Mer om metoden

Tidligere studier peker på at angst og fødselsdepresjon kan påvirke barnets spisevaner. Men en fødselsdepresjon oppstår relativt sjeldent og letner dessuten som regel i løpet av det første året, slik at den sannsynligvis ikke har noe å si for barnets matvaner over tid. Derfor utvidet altså Ystrøm sammen med kollegaene Susan Niegel og Margarete E. Vollrath problemstillingen til å omfatte mødrenes personlighet målt i negativ affekt.

Innrapporteringen av barnas matvaner ble sortert under kategoriene ”sunn” og ”usunn”. Dataene ble deretter kryssjekket med informasjon om mødrenes demografiske, medisinske og sosioøkonomiske bakgrunn fra Folkehelseinstituttets medisinske fødselsregister. ”Sunn” og ”usunn” mat var i analysen gjensidig ukorrelerte. Om et barn fikk is til dessert påvirket med andre ord ikke variabelen som målte om den samme ungen fikk rosenkål under middagen.

 

Svakheter ved studien

Bredden på og antallet indikatorer for barnas matvaner var begrenset, det samme gjelder typen mat 18 måneder gamle barn spiser. Forskerne vurderte dessuten kun hvilken mat barna spiste og ikke på hvilken måte de fikk maten. Endelig ville en fullstendig personlighetsvurdering av mødrene kunnet peke på en tydeligere og mer helhetlig innvirkning av nettopp personligheten deres.
- Derfor bør fremtidige studier inkludere alle de fem grunnleggende personlighetstrekkene man vanligvis bruker i personlighetstester; utadvendthet, kontroll, omgjengelighet og åpenhet for nye opplevelser i tillegg til negativ affekt. Det kan også være interessant å se enda nærmere på selve prosessen mellom mødrenes personlighetstrekk og barnas diett som gjør at barna til mødre med høy negativ affekt har et dårligere kosthold, mener Ystrøm.

Ystrøm og hans kolleger har i et tidligere prosjekt kunnet peke på at mødre med høyt nivå av negativ affekt oftere slutter å amme før den anbefalte seksmånedersgrensa.
Også tidligere studer har vist at kontrollerende atferd hos foreldrene henger sammen med et mer sukkerholdig kosthold hos barna.

Ref: Ystrøm E, Niegel S, Vollrath ME. The impact of maternal negative affectivity on dietary patterns of 18-month-old children in the Norwegian mother and child cohort study: Maternal & Child Nutrition 2009.

 

 
Diskuter:
Les også:
Seksjoner:
Søkeord 'Baby" hos andre nyhetskilder:
  Copyright © 1999-2013 NybaktMamma.com
Juridiske merknader