Gå til forsiden
For deg som har små barn
 | SnartGravid | SnartMamma |
  
Forside arrow Artikler > arrow Kosthold arrow 6-9 måneder - På vei mot mer regelmessige måltider
fredag 20. mars 2015
Innhold:
Forside
 Nyheter:
Forskning
Andre nyheter
 Artikler:
Kosthold
Rettigheter
Råd & Tips
Vaksiner
Diverse artikler
 Annet:
Søk
Kontakt oss
Nytt fra Møteplassen:
Siste blogginnlegg:
Siste fra SnartMamma
Siste fra SnartGravid
6-9 måneder - På vei mot mer regelmessige måltider Utskrift E-post
Skrevet av Helsedirektoratet   
søndag 21. oktober 2007
Å introdusere fast føde

Når barnet er seks måneder gammelt, kan det begynne med små smaksprøver av de fleste typer matvarer, men start med en matvaretype av gangen.

For barn fra særlig allergibelastede familier kan det være best å vente med noen få matvarer.

Barnets første mat- og spisevaner er med på å legge grunnlaget for matgleden senere i livet. Gode matvaner er en viktig forutsetning for god helse.

Tenk over:

* God stemning og tid ved måltidene gir barnet positive opplevelser og er viktig for matlyst og spising.
* Når barnet begynner med fast føde, er regelmessige måltider en god og praktisk vane.
* Både matvaner og holdninger til mat er noe barna lærer av foreldrene.
* Unngå spising og saftdrikking mellom måltidene. Det fører til at barnet er mindre sultent til måltidet.
* Det er naturlig at barnet er skeptisk til det som er nytt.
* Barn som maser og sutrer behøver ikke å være sultne, men de kan ha behov for kontakt.
* Mat skal ikke brukes som trøst eller som belønning.
* Barnet må selv få bestemme hvor mye det vil spise, mens du bestemmer hva det skal spise.

 

Måltidsrytme

I løpet av annet levehalvår kan barnet etter hvert komme inn i en rytme med fire til seks måltider på dagtid, og ikke noe nattmåltid.

Noen barn har likevel behov for flere måltider enn dette. Det er mange måter å organisere måltidene på. Tabellen under viser bare ett eksempel på en måltidsrytme:

Morgen Morsmelk
Frokost Morsmelk og brød
Formiddagsmat Morsmelk, grøt og ev. fruktmos
Middag Morsmelk og middag
Kveldsmat Morsmelk, grøt og tran
Sen kveld Morsmelk

For de som ikke ammes, byttes morsmelken ut med morsmelkerstatning.

 

Matens konsistens

Det er forskjellig hvordan barna ønsker konsistensen på maten sin. Noen spytter fort ut det som ikke er finmoset nok, mens andre spiser det meste.

Utviklingen går trinnvis, plutselig en dag spiser barnet mat som er grovere moset enn dagen før.

Når barnet er rundt åtte måneder gammelt, trenger du ikke lengre være så nøye med å finmose maten. Da er det som regel nok å dele den fint opp. La barnet få øve seg på å ta etter bitene og putte maten i munnen selv.

Søte saker

Frisk frukt eller hjemmelaget dessert av frukt og bær, f.eks. moser, supper, grøter og kompotter, er bedre alternativer som dessert til hverdags enn desserter med mye sukker.

Det er svært lett å søte barnets mat for mye, spesielt hvis du smaker på den selv. Bruker du sukker i barnets mat, venner du det til søtsmaken. Gi derfor maten uten sukker eller bare med litt sukker. Litt moset frukt eller bær på eller i grøten kan erstatte sukkeret og gjøre det lettere å få barnet til å spise.

Kunstig søtningsstoff og kunstig søtede produkter bør ikke brukes til små barn.

 

Brødmåltidet

Barn begynner å vise interesse for brødmat på alderstrinnet sju til ti måneder. Det er store individuelle forskjeller, og du gjør rett i å vente til barnet selv er interessert.

Mange barn gir etter hvert tydelig uttrykk for at de setter større pris på brød enn på grøt. De som har vegret seg mot grøt, begynner ofte å spise godt når de kommer over på brødmåltider.

La tilvenningen til brødmat gå gradvis. Behold fortsatt ett til to måltider med jernberiket grøt. Bruk grovt brød med myk plantemargarin og jernrikt pålegg. Du kan bake brød selv av sammalt mel av ulike kornslag (helst mer enn 50 prosent sammalt mel). En av fordelene ved å bake brødet selv, er at du kan lage brødet med mindre salt enn det som er i kjøpt brød. Knekkebrød er en god avveksling til brødmåltidet.

Brødmåltidene er viktige i kostholdet. Brød inneholder stivelse som bidrar med energi, og det gir bl.a. B-vitaminer og jern. I tillegg inneholder grovt brød kostfiber, som er med på å regulere magen. Brødmåltidene gir større variasjon i smak og konsistens enn grøten gir.

Velg myk plantemargarin fremfor smør eller hard margarin. Det er greit å begynne med pålegg som sitter godt fast til brødet, for eksempel leverpostei eller jernberiket prim. Barnet kan spise pålegg som inneholder salt (leverpostei, kaviar osv.), men bruk et relativt tynt lag.

 

Kjøtt og fisk

Kjøtt og fisk er blant annet viktig for jerntilførselen og disse bør inkluderes i kosten i annet levehalvår.

Magert kjøtt av kalv, storfe, lam, kylling (uten skinn), kalkun og svin er gode alternativer i spedbarnsmaten. Mal gjerne kjøttet selv med kjøttkvern. Kjøtt til spedbarnsmat bør kokes fremfor å stekes. Pass ekstra godt på at kjøttet er gjennomkokt før du gir det til barnet.

Alle fiskeslag kan brukes. Fete fiskeslag som laks, ørret og makrell inneholder mest av de viktige omega-3-fettsyrene. Bruk gjerne frosne fiskeblokker av for eksempel torsk eller sei i matlagingen. Det forenkler arbeidet.

Bønner og linser er middagsalternativer til kjøtt og fisk.

 

Morsmelk, morsmelkerstatning, kumelk og yoghurt

Melk er fortsatt den viktigste matvaren for barnet, enten du ammer eller gir morsmelkerstatning.

Du bør fortsatt gi barnet ditt morsmelk først i måltidet, slik at melkeproduksjonen opprettholdes inntil du vil trappe ned på ammingen.

Hvis barnet ikke ammes, eller det har behov for annen melk enn morsmelk, anbefales det å gi jernberiket morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til barnet er 12 måneder. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging mot slutten av første leveår (ca. ti måneders alder). Les mer om dette under menypunktet 9-12 måneders alder.

I annet levehalvår bør barnet gradvis vennes til en variert kost ved bruk av forskjellige matvarer og retter.

 

 
Mest lest:
  Copyright © 1999-2013 NybaktMamma.com
Juridiske merknader