Gå til forsiden
For deg som har små barn
 | SnartGravid | SnartMamma |
  
Forside arrow Artikler > arrow Kosthold arrow 9-12 måneder - Spise selv!
onsdag 13. desember 2017
9-12 måneder - Spise selv! Utskrift E-post
Skrevet av Helsedirektoratet   
mandag 22. oktober 2007
9-12 måneder - Spise selv!


Det anbefales at barnet ammes hele det første leveåret og gjerne lenger. Hvis barnet ikke ammes eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, anbefales det å gi industrifremstilt morsmelkerstatning frem til barnet er 12 måneder gammelt. Det er viktig at tilstrekkelig jernrik tilleggskost gis ved siden av morsmelk eller morsmelkerstatning.

Kumelk kan fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten i spedbarnsperioden og bør som hovedregel ikke brukes som drikke eller i grøt det første leveåret. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging mot slutten av første leveår, det vil si fra ca. ti måneders alder. Fra denne alderen kan også noe yoghurt og syrnet melk (gjerne typer uten eller med lite tilsatt sukker) gis, helst sammen med kornvarer, eller som dessert. Yoghurt inneholder lite jern, og kan inneholde en god del sukker (fruktyoghurt) og bør derfor vanligvis ikke utgjøre et måltid i seg selv. 

 

Å spise brød selv

Brødmåltidene blir nå stadig viktigere i barnets kosthold. Serverer du brødmat, gir du barnet større muligheter til å spise selv.

Har du tidligere skåret bort skorpen på brødskivene, kan du nå prøve å beholde denne. Hvis du legger brødskivene dobbelt før du skjærer dem i småbiter, blir det lettere for barnet å putte bitene i seg fordi bitene ikke henger fast på fingrene.

Bruk grovt brød med litt myk plantemargarin og jernrikt pålegg, som leverpostei, kjøttpålegg eller jernberiket brunost og prim. Ved siden av kan du gi en vitamin C-rik matvare, som appelsin, kiwi, fruktjuice, nypeekstrakt, paprika eller revet kålrot, for å øke jernopptaket.

Forslag til påleggssorter:

  • Leverpostei
  • Brune oster og prim (tilsatt jern)
  • Hvite oster og smøreoster
  • Kjøttpålegg (f.eks. hamburgerrygg, kokt skinke, servelat)
  • Kaviar
  • Sardiner eller makrell i tomat/olje
  • Rørte bær, fruktmos eller syltetøy med mindre sukker
  • Egg
  • Banan
 

Ulike pålegg har varierende innhold av salt. For eksempel inneholder kalverull og servelat mye mindre salt enn fårepølse. Barnet kan spise pålegg som inneholder salt (leverpostei, kaviar osv.), men bruk et relativt tynt lag med pålegg. Ikke gi barnet for mye av de søte påleggstypene.

 

Å spise annet mat selv

Det er fint for barnet å få middagsmaten delt opp i små biter. Maten bør være gjennomkokt. Stekt mat er vanskeligere å tygge enn kokt.

Legg gjerne hver ingrediens for seg, slik at barnet lærer å skille smakene fra hverandre og å kjenne dem igjen. På denne måten ser også maten mer innbydende ut, og det blir spennende for barnet å kjenne på konsistensen med fingrene.

Det er helt naturlig at barnet vil ta på maten sin, det er lærerikt å kjenne forskjellen på grøt og en potetbit. Etter hvert kan du overlate skjeen til barnet selv. I startfasen når barnet spiser selv, kan det til enkelte måltider se ut som om veldig lite mat blir spist, men dette kompenserer gjerne barnet for ved neste måltid.

 

Måltidsrytme

De fleste barn kan nå følge familiens måltidsrytme, dersom familien spiser minst fire måltider daglig. Hold dere gjerne til ganske faste tidspunkter for måltidene.

Barn i denne alderen kan være lite fleksible med hensyn til å vente på maten. Noen barn vil fortsatt ha mellommåltider bestående av morsmelk alene.

Tabellen under viser bare ett eksempel på en måltidsrytme. Det er mange måter å organisere måltidene på.

Morgen Morsmelk
Frokost Morsmelk og brød eller grøt
Formiddagsmat Morsmelk, brød og fruktmos/frisk frukt
Middag Middag av potet, grønnsaker og kjøtt/fisk, vann/juice
Kveldsmat Morsmelk, grøt og tran

For de som ikke ammes, byttes morsmelken ut med morsmelkerstatning.

Når barnet er på vei mot familiens kosthold mot slutten av første leveår, og har fått etablert mer faste måltider som frokost, formiddagsmat, middag og kveldsmat, er det bra om tre av disse måltidene har grøt eller brød som hovedingrediens. Gode mellommåltider kan være friske grønnsaker eller frisk frukt.

Antall måltider i løpet av en dag kan variere fra barn til barn, men færre enn fire måltider betyr at barnet må spise mye til hvert måltid for å få nok næring. Småspiste barn må spise oftere for å få i seg nok mat.

 

 
Mest lest:
  Copyright © 1999-2013 NybaktMamma.com
Juridiske merknader